Faabro Spikerfabrikk (Faabro Spiger-Fabrique)
Kart: Se startsiden (nederste bilde)
Spiker var en etterspurt vare på 1700-tallet, og produksjonen i Norge var ikke stor. Det var dessuten toll på import av spiker. Oppgangssagene gjorde det mulig å lage relativt tynne og jevne planker. Man trengte spiker for å feste disse på båter og for å legge panel på hus.
Christopher Wormnæs leide en parsell av Sollerud i 1750 og startet her Faabro Spikerfabrikk (Faabro Spiger-Fabrique). Wormnæs fikk snart økonomiske problemer, og fikk med seg fire nye eiere. En av de nye eierne var Christian Braunmann Tullin. Tullin overtok alle eierandelene og ble sittende som direktør fra 1757. Han var da nyutdannet prest fra Danmark (se nedenfor).
Da Tullin overtok eneansvaret, var det 22 smeder i virksomheten. I løpet av 50 år ble spikerfabrikken utvidet til tolv hammere og sysselsatte 50 mann. Tullin drev aktiv lobbyvirksomhet overfor regjeringen i København, og lyktes å få eneleveranser av spiker til hær og flåte.
Spikerfabrikken benyttet svensk stål i produksjonen frem til 1810, senere ble norsk stål benyttet. Eierne mente svensk stål hadde høyere kvalitet. Norge var på den tiden en del av Danmark-Norge, og Sverige var ansett som en fiende. Norske jernverk likte ikke at fabrikken brukte svensk stål.
Da Tullin døde i 1765, bare 36 år gammel, overtok enken Mette Kuckow driften, og hun drev til 1790. Hun var en dyktig forretningskvinne. Det året hun døde, var bedriften kommet inn på det danske markedet, og produksjonen var oppe i fire millioner spiker. Sønnen Claus overtok bedriften, men da Claus døde i 1830, ville ikke sønnen hans overta. Fabrikken ble da nedlagt.
På denne tiden ønsket man at Danmark-Norge skulle bli selvhjulpen med alle varer. Danmark skulle produsere korn, og Norge, som hadde fossekraft og trekull, skulle produsere industrivarer.
Mer om Christian Braumann Tullin
Christian Braumann Tullin (1728–1765) var i sin tid en kjent dikter, som utdannet seg til prest i Danmark. Han fikk etter hvert sin embetseksamen med beste karakter og reiste hjem til Norge. Prest ble han ikke på grunn av "brystsvakhet". Han hadde imidlertid også interesse for handel, og han studerte rettslære. Han ble tollinspektør i 1759 og rådmann i 1763. Tullins gate i Oslo er oppkalt etter han.
Tullin var en romantisk dikter. Hans mest kjente dikt heter Maidagen (En Maji Dag), som han skrev til et bryllup. Dette diktet skildrer landlivets og naturens skjønnhet i motsetning til det tvungne bylivet, alt i Rousseaus ånd.
Christian Tullin hadde sønnen Claus Tullin, som var kjøpmannen og hoffintendanten, og det er han Tullinløkka i Oslo har fått navnet fra. Spikersuppa er imidlertid ikke oppkalt etter Tullin, selv om han drev en spikerfabrikk. Dette navnet skyldes at Christiania Spigerverk finansierte fornyelsen av Studenterlunden i 1956.
Tullin bygget sommerhus nær Fåbrofossen omkring 1760 (se øverste og nederste bilde). I likhet med andre rike forretningsmenn i samtiden hadde han bolig og kontor i Christiania og fabrikk og landsted på Lysaker.
Mer om Industri i Bærum: Se Rik på historie s. 54 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Kilder:
Geir Engebretsen (red.). (2024). 100 år på Jar. Jar Vel
Rasch-Engh, Rolf. (1988). Lysaker, en del av Bærum. Lysaker Rotary
